Spilleropprøret.

On June 9, 2012, in Generelt, by Egil Aske

Det er hårreisende å lese hva som har foregått i Viking de to siste sesongene.

Det var spilleropprør etter fjoråret. Hele spillergruppen ønsket å fjerne Hareide. Svaret for vår tidligere manager var å overtale styret til å la ham fortsette mot at Pep ble ansatt som trener med ansvar for feltet.

Situasjonen man satt igjen med var ulevelig. Ingen var fornøyde.

På den ene siden kan man skjønne at styret ikke kan tillate at spillerne sparker manageren. Det være et klart skille mellom det administrative og det sportslige. Det sier seg selv.

Styret velger manager, spillerne vinner kamper.

På den andre siden måtte man forstå at resultatene ikke ville bli gode. Hele laget ønsket å fjerne manageren. Det skjer bare dersom resultatene uteblir.

Nå skal jeg passe meg for å insinuere at Viking-spillerne ikke ønsker klubben suksess. Det er jeg overbevist om at de gjør. Jeg betviler på ingen måte at de ønsket å vinne fotballkamper.

Men en skal en huske på at spillerne var klar over at det ville bli Hareide som måtte gå hvis de dårlige resultatene ble for dårlige. Å tape stort i et par kamper ville i så måte være et sterkt pressmiddel, uten å være for ødeleggende for sesongen totalt sett.

Tromsø-Viking 5-1

Fredrikstad-Viking 3-0.

I løpet av sesongens ti andre kamper slapp vi inn ni mål totalt. I disse to kampene slapp vi inn åtte.

Dette er ingen beskyldning om at spillerne underpresterte med vilje. Det er heller en illustrasjon på hvor mye den mentale innstillingen kan ha å si for fotball. Den minste grunn til å slippe seg nedpå får direkte konsekvenser for resultatene.

Spesielt for Viking. Et lag som allerede er nede for telling. Et lag som tilsynelatende har en spillergruppe som er helt avhengig av å være på topp for å konkurrere.

I etterpåklokskapens lys virker Hareides avgang uunngåelig. Styret skjønte, eller burde i det minste ha skjønt at det var tilfellet. Men de var tvunget til å vente med å gi Hareide sparken. De kunne ikke rette seg etter spillergruppen umiddelbart. En slik reaksjon ville ha forskjøvet hele maktbalansen. Det er helt forståelig.

Spørsmålet er bare om de ventet for lenge?

Chelsea hadde en påfallende lik situasjon denne sesongen. Spillerne gjorde opprør mot manageren. Der ble resultatet at André Villas Boas fikk sparken. Slik måtte det gå. Man kan ikke erstatte hele spillerstallen, men man kan erstatte en manager. Da AVB måtte gå kom Roman Abromovitsj på banen. Spillerne skal visstnok ha fått seg en voldsom skyllebøtte. Så vant de Champions League.

Der forventes det en skikkelig opprensing i stallen.

Viking kan med fordel se til Chelsea for inspirasjon.


 

Leave a Reply