Offsidefella

On May 3, 2012, in Generelt, by Egil Aske

For en ukes tid siden tikket det inn en notification på twitter. Topp stemning. @OptaNor ville informere om at Viking var det laget i tippeligaen som hadde blitt avblåst for offside flest ganger.

Ble du overrasket?

Ikke jeg heller.

Vi ser ofte Nevi krysse målsnøret som førstemann. Anier har den samme tendensen.

Erik Nevland. Foto: Endre Opsal.

Hvorfor er det slik?

Min tese:

Frustrasjon.

Viking er Barcelona. Viking er tiki-taka. Viking er et ledende eksempel på hvordan man skal spille fotball. Det er ihvertfall målet. Men med det ambisiøse målet kommer bi-effekter. En av dem er at midtbane og forsvar holder på ballen veldig lenge før spissen kommer i kontakt med den. Hvor mye ballkontakt hadde Nevi mot Haugesund?

Ikke en dritt.

Hva med Anier i kampen mot Godset?

Nada.

Spissene våre opplever at laget ikke evner å skape sjanser, samtidig som de ønsker å prestere. De er sulteforet. De blir over-ivrige. Resultatet er at løpet går for tidlig når muligheten byr seg. Dette til tross for at spilleren i utgangspunktet har erfaring og klokskap nok til å vente. Flagget kommer. Frustrasjonen blir enda verre.

Timing.

Rollene på laget har etterhvert begynt å krystallisere seg. Ørnskov er ankeret. Han skal ligge bakerst av de tre på midten og strø rundt seg med en variasjon av korte og lange pasninger. De går som regel til en av kantene, eller til en av makkerne Danielsen/Berisha. Ørnskov har lagets beste pasningsfot, men han er sjelden i posisjon til å slå den avgjørende pasningen. Han står for oppbygningen av spillet.

Danielsen er poteten av de tre. Når vi spiller mann-mann er det han som tar ut den utvalgte spilleren, som han gjorde mot Haugesund og Djurdic.  Andy blir noe hypet som en spiller med en veldig fin fot av Norges fotballkomentatorer, men hans rolle på frispark og dødballer må kunne sies å underbygge påstanden til en viss grad. Mange vil påstå at han har den nest-beste pasningsfoten, etter Ørnskov. Heller ikke han står for mange av de avgjørende pasningene. Dette fordi han havner lenger bak i banen enn Berisha, får mindre ballkontakt, og gjerne blir pålagt ekstra-oppgaver som å drive mannsmarkering på en bestemt spiller.

Lengst fremme i trekløveret har vi Berisha. Han ønsker hele tiden å få ballen i beina – gjerne høyt oppe i banen og han får den også ofte. Det man gjerne hører er at han må bli bedre til å ta de riktige valgene. Tendensen er at han skyter når han burde sentret, sentrer når han burde driblet, og dribler når han burde skutt. Timingen i pasningsspillet blir i så måte hans største svakhet. Det vet Berishas selv, noe han viser når han uttaler at han jobber med å bli bedre til å ta de riktige valgene.

Berisha må fortsatt jobbe med valgene sine. Foto: Endre Opsal.

Resultatet av dette er at Berisha skal stå for den avgjørende pasningen og den pasningen kommer ofte for seint. I neste trekk mislykkes Nevi/Anier i å time løpet sitt og resultatet blir avblåsning for offside.

Det må tilføyes at Berisha ikke skal ha for stor del av skylden. Han er selvsagt ikke den eneste som slår pasninger på feil tidspunkt. Poenget er bare at han gjør det oftere enn andre på grunn av posisjonen han spiller i og tendensen til å velge dårlige løsninger.

Spilleren selv.

Premier League-proffen.

Nevi har aldri hatt fart som sin store styrke. Ikke i sine yngre dager og definitivt ikke nå. Av den grunn er han avhengig av å skaffe seg et forsprang på forsvarsspillerne for å utnytte bakrommet. Resultatet er at han ligger helt på offsidegrensen. Da blir man avblåst. Den delen er det vanskelig å kritisere ham for. Nummer 10 er klar over sine styrker og svakheter, og spiller etter dem.

Imidlertid kan man se ham avblåst for offside på utspark fra Jarstein og klareringer fra forsvaret. Da har han ikke rukket å komme seg ut av offside i tide. Det er ren latskap og en kilde til frustrasjon for enhver supporter. Spesielt for de som også har sett det negative kroppspråket Nevland til tider utviser.

Estlender og framtidig partysvensk, Henri Anier.

Anier har et bra tempo og er ikke like avhengig av å skaffe seg et forsprang for å kunne utnytte bakrommet. På den andre siden er han klar over at det er en av hans styrker, og veldig interessert i å utnytte den. Det fører til at han alltid vil stikke i bakrom. Og selv om han ikke er like avhengig av å ligge helt på offsidegrensen må man huske på at han er en urutinert spiller. Kombinasjonen av å være en urutinert spiller og å ha en tendens til å stikke i bakrom resulterer gjerne i offside.

Dette er hva jeg anser som de tre viktigste grunnene til at vi topper statistikken.

Hva tenker du? Har det noe å si at vi spiller det 4-5-1? (også kjent som 4-3-3).


 

2 Responses to “Offsidefella”

  1. perfumes says:

    This piece of writing presents clear idea
    for the new visitors of blogging, that really how to do blogging.

  2. clothes says:

    I’ll right away grasp your rss feed as I can not to find your e-mail
    subscription link or e-newsletter service.
    Do you have any? Please permit me recognise so that I could subscribe.
    Thanks.

Leave a Reply