Bryne, kampen om spissplassen og positive unggutter.

On February 12, 2012, in Generelt, by Egil Aske

Målfeiring mot Sogndal. Foto: Endre Opsal

Det begynner å bli små tendenser i Viking-laget. Under Bryne-kampen så jeg det tydelig. Det kom en ball nedover siden til Berti, som jaget den foran en Bryne-spiller. Med seg hadde han Indy, som ble presset av Høiland. Den vanlige Berti-panikken så ut til å være på vei, men fra benken ble det ropt:

-HOLD PÅ BALLEN.

Berti valgte å slå på en presset Indy som igjen slo tilbake til Berti. Derfra fant Lura-mannen King Gyan og med det hadde vi spilt oss ut fra en presset situasjon.

Det er nytt. Det er så langt fra vanlig Viking-kost som man kan komme.

Etter kampen var det som vanlig hurrastemning over alt. Viking er på gang. Optimismen er tilbake. Glemt er allerede 0-0 mot Randaberg og sliteseieren mot Vidar (2-1). Selv ikke det faktum at gaukene slo Bryne 7-1 ser ut til å legge noen demper på optimismen.

Jeg kaster meg på.

Jóan Símun Edmundsson var god mot Bryne.

En, av flere grunner,  er prøvespiller Joan Simun Edmundsson. I en tidligere post prøvde jeg å få frem mitt største ankepunkt mot Viking på overgangsmarkedet. Det er at spillere med ekstremferdigheter i alt for stor grad har vært alfa og omega. Høyde, fart og dødballsføtter har vært hovedingrediensene i stedet for krydderet. Fra Pimpong og sjiraff-Niang til svenske-Dolph og Trond ”Noddy” Olsen.

Dere vet hva jeg snakker om.

Trond Olsen. Foto: Endre Opsal.

Edmundsson faller ikke inn under denne kategorien. Han er en spiller som er god på alt, men ikke nødvendigvis ekstremt god på noe.

Mot Bryne gjorde han det enkelt. Han møtte, tok i mot ballen, og sendte den videre. Gjerne på en touch. Slik bandt han sammen midtbanen og angrepet vårt. Litt sånn som King gjør det med midtbane og forsvar. I tillegg viste han en herlig spilleforståelse da han sendte Valon alene igjennom mot keeper med en stikker.

En slik type er gull verdt for en spiller som Erik Nevland. Vår hjemvendte englandshelt sliter med å prestere om dagen, og det er egentlig ganske logisk. Som ensom spiss i et 4-5-1 / 4-3-3 lag, bør du helst være særdeles hodesterk eller hurtig. Nevland er ingen av delene.

Erik Nevland feirer mål. Foto: Endre Opsal.

Situasjonen er imidlertid annerledes når vi bruker en hengende spiss. Spesielt hvis det er en fotballklok spiller som gjør ting enkelt. For Nevland er selv en smart spiller, og han en strålende avslutter. Hvis han får sjanser så scorer han mål. I to-spann med en type som Edmundsson kommer han mer til sin rett.

Men det som kanskje er enda mer spennende, er en slik duo hvor den fremste spissen også kan true bakrom.

Henri Anier ser ut til å kunne være den spilleren.

Henri Anier. Bilde fra Viking-fk.no

På samme måte som Nevland framstår han som en ekte spiss. Når han får ballen rundt 16 meter er det en intens jakt etter en skuddmulighet, og dersom den åpner seg så tar han den. Nettopp det målscorer-instinktet, er spesielt. Solskjær og Nistelrooy er spillere som hadde/har noe av det samme.

I tillegg er han hurtig, energisk i spillestilen og positiv i kroppsspråket. Det smitter over på andre. Det skaper entusiasme. Og det er fullstendig fraværende når Nevland spiller.

Nevland. Foto: Endre Opsal.

Dersom Nevland kan levere middelmådige kamper og få klippekort av Hareide kommer det til å begynne å murre i media ganske kjapt. Det bør det ihvertfall gjøre.

På andre siden av banen fikk Jon Helge Tveita muligheten på høyreback. Han imponerte meg. Riktignok var det veldig gode arbeidsforhold mot et tafatt Bryne som fikk til veldig lite fremover, men det som kom stoppet han effektivt.

Jon Helge Tveita. Bilde fra Viking-fk.no

Fremover var han ikke veldig mye involvert, men det han var med på var bra. Når han gikk på løp var det med full trøkk. Pasningene gikk stort sett dit de skulle. Dersom man skulle dømme han kun basert på denne kampen, så står han ikke noe tilbake for Skogseid. Det skal man selvsagt ikke gjøre, men det kan i hvertfall se ut til at han kan være med å skape konkurranse.

En av de andre ungguttene, Eirik Jakobsen (@Neikobsen for dere som er på Twitter), fikk seg også litt spilletid mot slutten av kampen. Innhoppet var utelukkende positivt. Kun stolpen stod i veien for at han kom seg på tavla. I tilllegg hadde han flere gode involveringer hvor han med bra tempo og overstegsfinter smatt forbi Bryne-forsvarere. Det er forståelig at Hareide ønsker å gi ham muligheter.

Til slutt må jeg også slenge ut litt skryt til Bertelsen. Han var med i angrep gjennom hele kampen, og når han kom til innlegg ble de slått med bra kvalitet. Hvis det mot formodningen skulle fortsette slik, så skal jeg la ham være i fred. Han gjorde i hvertfall en veldig god kamp og fortjener ros for det.

Trond Erik Bertelsen. Foto: Endre Opsal

I følge Hareide kommer det to spillere på plass i løpet av neste uke. Sannsynligvis er det en permanent signering og en spiller på lån. Det tror jeg innebærer enten: en danske og en brasilianer, eller: to brasilianere.

Nå merker jeg at det ble voldsomt mye positivitet med lite overblikk og fokus på de to bedrøvelige kampene før lørdagskampen mot Bryne. Men det er jo så mye morsommere å bygge opp forventninger til laget enn å bryte de ned.

Jeg begynner å glede meg til sesongen.

 


 

Leave a Reply